Digitale økosystemer for demokratisk diskurs
Kjetil Kjernsmo
http://talks.kjernsmo.net/norms/2025/sosiale-ytring.html
Kaller meg digital dissident. Lærte meg å kode som
barn. Begynte med Web i 1994, bekymret meg over
info-forurensning fra 1996 og sentralisering av makt fra
1998. Cand. scient 2002, jobbet så i IT-industrien,
ph.d. 2016. Så Inrupt med TimBL 2018-2022. Norad 2022.
En forståelse av situasjonen
We've arranged a global civilization in which most
crucial elements — transportation, communications, and all other
industries; agriculture, medicine, education, entertainment,
protecting the environment; and even the key democratic institution of
voting — profoundly depend on science and technology. We have also
arranged things so that almost no one understands science and
technology. This is a prescription for disaster. We might get away
with it for a while, but sooner or later this combustible mixture of
ignorance and power is going to blow up in our faces.
— "A Demon-Haunted
World" Carl Sagan
(1995 )
Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre meg forstått, men jeg
klarer det ikke. Our luck has run out.
Store innovasjoner
Institusjoner
Jeg snakker ikke om hjulet eller plogen, ikke om Internett
eller flyet, men om institusjoner. Når man tenker på en by
med millioner av mennesker er det rent utrolig at vi
klarer det, vi har aldri vært evolusjonært tilpasset noe
sånt. Men økende kompleksitet har vært et gode, så lenge
vi har institusjoner. Maktdelingsprinsippet er en slik
innovasjon som har hatt enorm betydning. Men når det
gjelder teknologi har vi mistet det helt.
Så hva kan vi gjøre akkurat nå?
En ny type samfunnsinstitusjon
Som går inn en ny styringsgruppe med Bluesky
og utvikler sosiale medier
for å sikre demokratisk diskurs
Så enkelt kan det altså gjøres! Nei, vet du hva, her var
det noen enorme sprang.
Skepsis.no, faktasjekk og narrativene
Jeg startet hard, det handlet om
debunking, om fakta.
Møtte folk som mente at jeg var en
del av en global konspirasjon
Jeg endret dem
men de endret også meg
Vi må se det det fellesmenneskelige
i hverandres historier
Sosiale medier kunne gjøre dette
Jeg startet med Web i 1994, og i 1996 startet jeg
skepsis.no. I Carl Sagans ånd. For å undertrykke det at
aliens er her. Endret dem til å se mine argumenter. Fakta
er viktig, men det siden det har jeg tenkt at det handler
ikke om fakta, det handler om å se felles... Fordi jeg så
at sosiale medier kunne det, på en måte som redaktørstyrte
medier ikke kan. Og siden 1997 har jeg altså ønsket å
skape sosiale medier som framelsker dette.
Støtte i forskningen
I mange år syntes jeg faktasjekk-diskursen var grunn, men
som akademiker med halvtenkte tanker i et helt annet felt
er det vanskelig å gå imot. Så jeg turte ikke snakke om
det før jeg leste: Maan snakker nettopp om narrativene. Og
Farrell om at det er ikke individets forståelse, men
fellesskapets som er problemet. Så nå tør jeg tro på min
erfaring. Støre vs Vedum, watt og joule, kroner og euro,
men de klarte ikke enes om en historie.
En samfunnsdialog
Så det vi trenger en ny samfunnsdialog
og det er ikke noe redaktørstyrte
medier kan gjøre alene
Men dette er noe helt annet enn en
Muskisk kakofoni
Vi begynte å skrive fri programvare
i august 1998
Fordi alle historiene der ute må fram og bygges bro
over. Og så fikk jeg litt penger utover i 2002. Men det
lykkes ikke.
Jeg har arbeidet med sosiale medier
Det endret karrieren min i retning
Semantic Web
My Opera Community 2005-2007
Tim Berners-Lee arbeidet med
generell teknologi for identitet, lese-skrive,
datalagring
Kulminerte
i Solid-prosjektet
Jeg ble første ansatte i Inrupt hos
Tim Berners-Lee
Men det ble en skole om makt
Norske Opera Software sin sosiale medie-plattform. Hadde 1
million da jeg sluttet. I mellomtiden kjedet jeg meg i
IT-industrien, så jeg gikk tilbake til akademia for å ta
en ph.d. for å løse opp i en av de vanskelige problemene
med sentralisering av makt. Etter doktorgraden hadde jeg
en runde med investorer for å få penger til radikalt nye
sosiale medier. Social Linked Data. I Inrupt
fikk jeg se hvordan industrien bygger og bruker makt.
You never change things by fighting the existing
reality. To change something, build a new model that
makes the existing model obsolete.
Problemet vi må møte er ikke moderering, eller AI som
teknologi eller de enkelte spørsmålene. Vi kan heller ikke
behandle dette problemet separat fra mental
helse-utfordringene eller ødeleggelsen av
konsentrasjonen. Problemet vi først må håndtere
industriens makt, og hvordan vi så kan komme i posisjon
til å endre noe som helst.
Hvordan oppstår industriens makt?
Implementasjonskapasitet
Kunnskapsskjevhet: VRIN/O forretningsstrategi
IT-industrien har kunnskapsbedrifter
de bygger forretningstrategi rundt
noe "rare", "non-imitable"
Altså, sjelden kunnskap blir
konkurransefortrinn
Som oftest ikke problematisk, men
helt giftig når denne kunnskapen setter samfunnsnormer.
Så, det er et par ting som bare må nevnes før vi går
videre. Det ene er nettopp dette med makt.
Delvis fordi du har ideologer som mener de har legitim
makt gjennom deres overlegne teknologiforståelse.
Endring i tankesett: Normative Teknologier
Regulering er bare en måte å sette normer på!
Kulturelle normer
Religiøse normer
Reguleringer i form av lov og
forskrift
Teknologiske normer
Målet: Å gjenvinne regulerbarhet
Ytringsfrihetskommisjonen
Et argument mot reguleringer har vært at de som
regulerer, ikke forstår teknologien godt nok til å kunne
føre effektivt tilsyn. Det har
vært påstått at markedet styrer utviklingen best, og at
internett per definisjon skal være fritt. Særlig har
disse forestillingene vært utbredt i USA, der mye av
innovasjonen rundt internett har funnet sted de siste
tiårene.
Forståelsen for teknologien må
ut til alle
Vi må gjøre at politikerne
forstår teknologien godt nok!
Jeg skulle ønske jeg kunne si at det er feil, men det er
ikke feil. Det er riktig, i dagens samfunn er det riktig,
men det er de vi må endre. For de som ellers sier akkurat
dette er akkurat de jeg ikke vil assosieres med, det er
nettopp teknologiindustriens ideologer som mener at de vet
best. Men de kan ingenting om å bygge gode samfunn. De har
ikke en gang klart å lage et fritt internett. De har
mislykkes. Vi er helt nødt til å få teknologiforståelsen
opp i hele samfunnet. Hvis vi ikke klarer det har vi tapt.
En introduksjon til Digital Commons
Teknologien må kunne forstås til
bunns
Vi kan ikke tillate VRIN/O
forretningsstrategi på normsettende teknologi.
Men kan vi kreve det?
Ja, for mesteparten av programvaren
er Open Source!
Bare et lite tillegg til Art 27 i UDHR, og
offentligshetlova §4. Også i lukkede systemer. Source:
Når man skriver programvare skriver man i et
menneskelesbart språk, dette kaller vi kildekode. Det
oversettes til maskinlesbart språk av en
kompilator. Fryktelig vanskelig for mennesker å lese.
Historien
Utgangspunktet: Programvare ble lagt
ved maskinene.
1970-tallet: Bare maskinlesbar kode
distribueres for å gjøre penger på "non-imitability"
1984: Motreaksjon ved Richard
Stallman
i GNU
Manifesto
Slik programvare er ikke-eksklusiv og
ikke-subtraktiv, et "Public Good " etter Elinor
Ostroms begreper.
1998: Business-casen hadde blitt så
god at den burde gå uten Kant, så vi fikk Open
Source.
Vanlig nå: FOSS eller FLOSS
Ideene har fått utbredelse til data,
prosa, AI-modeller, standarder osv.
Selv om Stallman i dag kan karakteriseres som en løs kanon
på dekk, men hans arbeid var viktig, kantisk argumentå
sette restriksjoner på menneskers bruk av et program
reduserer verdien menneskeheten kan hente ut av
programmet, noe som vil gjøre oss alle fattigere. Han
brukte begrepet "Free Software". Det var spenning om FS,
og hadde fått stor utbredelse utover 90-tallet, så en
gjeng samlet seg i Silicon Valley og ville endre
diskursen, og dermed oppstod begrepet Open Source. Free as
in Speech, vs Free as in Beer.
Digital Commons
Governance har aldri vært en del av
definisjonen av Free Software eller Open Source.
Men det har alltid vært viktig.
Selvfølgelig, fordi noen prosjekter
har titusener av bidragsytere.
Men vi har aldri klart en overgang
fra meritokratiske til noe som likner demokratiske
styringsmodeller.
Ostroms teori om Commons gjør gode
polysentriske styringsmodeller til en fundamental
egenskap
Så Digital Commons er nettopp Ostroms polysentriske
styringsmodeller anvendt på denne typen goods.
Digital Commons er det skarpeste instrumentet!
TODO: Big Technology Podcast utdrag
nVidia hadde det største børsfallet
for et enkeltselskap noensinne.
Den kinesiske DeepSeek-modellen kom,
påstått å være Open Source
Backstory, en Google-lekkasje: "We Have No Moat, and
Neither Does OpenAI"
DeepSeek er ikke Open Source, men det er så nære at den
utløser likevel veldig sterke effekt. Moat (vollgrav) er
uttrykket som brukes om et selskaps evne til å bygge
eksklusiv kunnskap. Notatet konkluderer at Google må
prøve å dominere Open Source, fordi i møtet med Open
Source kan ikke Big Tech stå imot. Så, Digital Commons er
helt klart det skarpeste instrumentet i demokratienes
verktøykasse i møtet med Big Tech, hvis man klarer å
forvalte det riktig. Men demokratiene forstår det ikke.
Ytringsfrihetskommisjonens rapport:
7.9.2 Internett er en grunnleggende infrastruktur
Også tjenester som tilbys i nettet, er blitt så
sentrale at de kan omtales som infrastruktur, som
søkemotorer, sosiale medier og offentlige
nettsteder. Det kan derfor diskuteres om også de store
plattformselskapene bør defineres som leverandører av
grunnleggende demokratisk infrastruktur og reguleres
deretter. Tjenester som leveres av selskap som Alphabet,
Amazon og Meta, kan ses på som de nye jernbanelinjene i
samfunnet. Å definere dem som
leverandører av infrastruktur, betyr ikke at selskapene
bør nasjonaliseres. Det
betyr derimot at virkeområdet deres må
reguleres.
Og refererer til Grunnlovens §100 om statens ansvar for
ytringsfrihetens infrastruktur. Men her er det en
katastrofal misforståelse, fordi valget står ikke mellom
nasjonalisering og klassisk regulering. Vi får ikke
demokratisk kontroll med teknologien så lenge denne
misforståelsen får stå. Jeg har vanskelig for å forstå
at Ytringsfrihetskommisjonen av 1999 ikke så
middelveien, at man ikke gjorde det i 2022 er
utilgivelig.
Reguleringer mislykkes ikke litt
95% av nettsidene i offentlige
virksomheter bidrar til overvåkningsbasert reklame.
Ingen cookie-samtykker er virkelig
informert
Oslo tingrett ga Datatilsynet en
seier mot Meta, samtidig som alle politiske partier
gjorde akkurat det tingretten sa var ulovlig.
Didier Reynders angrep Max Schrems
om EU-US Data Privacy Framework
Politikerne har makt til å endre
lovene, men ikke til å endre teknologien.
Jeg lagde et program for å teste nesten 1900 nettsteder
til statlige og kommunale organer og selskaper. Cookies er
sjelden nødvendig, og tredjeparts cookies behandles som et
sikkerhetsproblem i standarden. Ingen ville ha samtykket
hvis de virkelig var informert. EU-US Data Privacy
Framework gir en illusorisk klagemulighet og er bygd på
presidentordre som Trump har stanset. EU evaluerte GDPR,
gratulerte seg selv med job well done, mens datatilsynene
sier at de ikke klarer 100 saker i året. Men det er
100 000 eller millioner, og dommer gjør intet inntrykk.
Staten vil mislykkes som bestiller
Det er mange rop om "en norsk AI",
o.l.
Og tilsvarende i EU.
Ja til "The Entrepeneurial State"
Men husk
kunnskapsskjevhet og infrastruktur eid av andre
medfører "rent seeking"
Ja, teknologi må utvikles...
...men det er institusjonen som er
innovasjonen!
Jeg er mye enig med Mariana Mazzucato. Synd med
venstre-høyre deling om hennes arbeid, fordi nå kommer jeg
med en civitaisk advarsel:
Men det er ingen mangel på kapital i privat sektor, så
hadde det vært interessant hadde det allerede vært gjort.
Når man ser hva pengene som går inn i AI faktisk går til,
så går det til infrastruktur eid av Big Tech. Det blir
spennende å se om AI-milliarden farer noe bedre. Så dette
blir kun en typisk civitaisk rent seeking gal
subsidie. Tek må lages, jeg er ofte fortvilt over hvor
lite tek tenkes på som løsning, men hva vi trenger er
stort sett kjent, ikke noen stor innovasjon, det er
institusjonene som er innovasjonen.
The Endgame
Big Tech-ideologene mener deres
kunnskap gir legitim makt
De vet at vi er avhengige
De mener lover vi ikke følger er
illegitime
De bryr seg ikke om lov og dom
De trenger bare vente til lovene
følger deres mening. The
Endgame.
Fordi den bekrefter deres narrativ, vi følger ikke lovene,
vi bruker deres teknologi.
Spillet vi er i ferd med å tape
Draghi-rapporten
vil deregulere for å nærme seg USA.
I EU-parlamentet har EPP flere
ganger gått mot GDPR.
Men noe rett har han
Det er skapt et regulatorisk
minefelt
Du kan forsterke barns angst ved
å bruke feil font
Tilsyn og rapportering hjelper ingenting
Draghi-rapporten snakker om store, sentraliserte
prosjekter, men det har jo aldri vært pengene det står på,
hvis europeiske selskaper hadde hatt innovasjonsevne hadde
de allerede gjort det for egen regning. Jeg har snakket
mye om feil med GDPR, men prinsippene er jeg helt enig
i. For det er et vagt og omfattende regulatorisk
minefelt. Noe de fleste gjør. Men når vi ser åpenbart
skadelig praksis som fortsetter etter dom er det klart at
dette funker ikke. DSA, DMA, AI Act. Det er klart at de
vil bruke GenAI til rapportering. Trene på tekst av dem
som skal lese. Men de kan ikke vite om de faktisk gjør noe
ulovlig på grunn av kunnskapsubalansen.
Sterk motstand her hjemme
Først og fremst på grunn av manglende
infrastruktur. Samhandlingssystem må være en del av
infrastrukturen, da er et SAR-verktøy som SARTopo en
trivialitet. Veldig mange av de tusenvis av
lovbruddene kunne vært unngått med en offentlig
investering på noen tusen kroner. Men noen må forstå
det og kunne gjøre noe med det.
Problemet er
Feil forståelse av normsetting
La oss heller være skapende!
Og dermed bruker man store ressurser på en lovgivende
prosess som ikke virker og å betale Big Tech rent seekers
som bruker pengene til videre underminere demokratiet. Og
det er ikke det at jeg er politisk uenig i innholdet i
lovene, det er selve prosessen som ikke fungerer. Vi bør
heller være skapende. Vi kan skape de sosiale mediene, vi
kan lett løfte disse byrdene, vi kan få en dybdeforståelse
i demokratiet, og dermed gi politikerne den kunnskapen de
trenger.
Det finnes en start
Audrey Tang i Taiwan
Flere Digital Public
Goods (f.eks. Estlands X-road, en
del ideer fra India)
virt8ra
under IPCEI Cloud
Men den store
institusjonsinnovasjonen mangler
Spesielt viktig ide hos våre indiske kolleger er
forståelsen av at infrastrukturen setter tydelige føringer
på hvordan programvaren oppå vil oppføre seg. Altså, den
er normativ.
Tre hovedtyper tek-selskaper
Forskningsselskaper
Konsulentselskaper
Produktselskaper er
det vi mangler!
Akademia og instituttsektoren. Jeg har tilbragt mer enn ti
år på Blindern, og det gjør meg litt vondt å si det:
Trenger ikke masse forskning. Konsulentselskaper tar en
bestilling og utfører. Altså, Skatteetaten og NAV er
konsulentselskaper. Det vi mangler er et produktselskap.
Produktselskap
Har et selvstendig ansvar for å lage
produkter som når samfunnsoppdraget
Utvikler kode med demokratisk
mandat
Som en allmennkringkaster i
ansvar,
men kortere enn armlengdes avstand
Må ikke bli et konsulentselskap
Tverrfaglighet
Sultne på endring, ikke mette enterprisearkitekter
En statssekretær i Digitaliseringsdepartementet må kunne
gi input og svare ut spørsmål. Det er omtrent som NRK i
sitt selvstendige ansvar, men ha tettere konsultasjoner
enn NRK, målet er jo demokratisk styring. Men det skal
ikke være en bestilling, da kan man gå i markedet eller
gjøre som med Skatt. Men dette er jo egentlig
statsvitenskap, så dette må være langt mer
tverrfaglig. Hvis vi skal lykkes med å bygge broer mellom
narrativene må f.eks. psykologer, religionsvitere og
folklorister være med i utviklingen. Eller enda verre,
tyske enterprisearkitekter (GAIA-X).
Ny tilnærming — Nytt økosystem
Verden ser at teknologien bare er . Noen
offentlige prosjekter. Men det er ikke sånn.
Minst 80% er åpent, men veldig lite har styringsmodeller
for demokratisk innflytelse. Mørkegrønn er normative teknologier.
Men kommer vi hit. Normative
må dekkes av samfunnsinstitusjoner. Må inn med
styringsmodeller og kanskje finansiering. Mye er ikke
verdifullt. Her er det et skille mellom plattformer, som
er kontrollerte monokulturer, og åpne økosystemer. Du
vil ikke si at en innsjø er i konkurranse med en skog.
Den internasjonale scenen
Det var kime til slike tanker i starten av GDC-prosessen.
Slaktet av USA, UK og Kina.
Men vi har det i Digital Public Goods
Meget
godt Policy
Brief i G20
Land med tanker på høyt nivå:
Taiwan Brasil Estland Tsjekkia Sierra
Leone Frankrike Sveits
Tanker litt lenger ned:
India Resten av Norden og
Baltikum Tyskland Ukraina Enda
10 land som er medlemmer av DPGA
Tror tech envoy fortsatt tenker på det.
Jeg har India som litt wildcard, fordi jeg snakker med en
del indere som er helt på Digital Commons, og de er
ledende på DPI, men det er for det meste ikke styrt som
commons.
Nå kan vi endelig snakke om det vi kom for
eller, nei forresten
Men la meg illustrere hvordan jeg
tenker
Det tok sin tid, fordi vi kommer ingen vei uten.
Fordi alt jeg skal si heretter bør ligge under det
institusjonelle ansvaret til produktselskapet, dette kan
ikke være et enmannshow. Jeg har snakket om der
Ytringsfrihetskommisjonen trådte feil. Det mest alvorlige
var at de ikke hadde en god forståelse av hvordan
infrastrukturkravet skal oppfylles, tross at det skulle
være en rød tråd.
Diskursen rundt moderering bygger på en analogi
Du sender bidrag til en
avis, som vurdere om de vil
publisere og hvor stor
eksponering du skal få.
Moderering, publisering og
eksponering er det samme!
Men det kan være forskjellige
faser.
og det endrer forutsetningene for debatten.
Du trenger en redaktør eller å gå viralt for å få eksponering.
La oss forsøke å snu det:
Du publiserer på ditt eget område.
Et system hos deg sender automatiske
varsler til andre som kan være interessert.
Disse sorteres og filtreres av et
menneske og/eller maskin.
Basert på dette bestemmer mottakeren
om ditt bidrag (f.eks. en kommentar) skal
eksponeres.
Moderering blir da om publiseringen
er lovlig (i noen tilfeller om
eksponeringen er grei)
Fra moderere vekk det verste til
framheve det beste
Mulige mål for moderering
Noen store kategorier:
Ytringer som rammes av straffeloven
(hatytringer, CSAM, ...)
Påvirkningsoperasjoner
Informasjonsforurensning
Gråsoner (mobbing)
Awful but lawful
Alle kategoriene kan være mål for dagens moderering. FNs
specialrapportør for ytringsfrihet har advart mot
privatisering av fjerning av ytringer (noe jeg er enig
i). Så, ideelt sett bør rettsvesenet ta seg av alle saker,
men med dagens skala er dette
umulig. Skaleringsutfordringer er sentralt. Systemet må
designes slik at selve økosystemet tar seg av det meste.
Menneske-sentrerte effekter
Mye dårlig får lite eksponering
Mennesker kan flagge, for å begrense
spredning
Sosiale sanksjoner, nye tabuer
Det store målet:
Mellommenneskelige historier!
Vi kan håpe at mye dårlig får lite eksponering
(sannsynlig, men langt fra tilstrekkelig). Flagging (dette
er ikke greit) kan avhjelpe noen former for image-based
sexual abuse, f.eks. deepfakes. Og det er her målet må
være å systemer som gir oss en så robust offentlighet at
den kan stå imot informasjonsforurensning og
påvirkningsoperasjoner.
Maskinlæring (aka "AI")
Maskinlæringssystemer er probabilistiske
Jeg kommer fra en annen retning, og skal innrømme en viss
bitterhet, men det er denne retningen som har
vunnet. Metodisk primitiv, informatikk er en
proto-vitenskap. Når jeg ser på metodene som fysiker, så
blir jeg "næmen, har du lært deg å krabbe". De gjør feil
med en eller annen sannsynlighet, og selv om man evaluerer
systemene på forhånd, så vil det alltid være en
sannsynlighet for feil. Si at du prosesserer 1 million
kommentarer med 95% sannsynlighet for at modereringen er
korrekt. Det har vært noe magisk med 95%, men hvor mange
feil har du da? 50 000. Sensurerer 50 000
kommentarer feil, uakseptabelt. Men hvis du lar være å
framheve noen, kanskje en mindre alvorlig feil hvis den
ikke diskriminerer. Maskinlæring er dårlig på
diskriminering. Sett etter forskning på CSAM, det er noen
titalls, vanskelig fordi det er forbudt å ha slikt. Ikke
så bra.
Kan vi bruke AI til dette?
Sannsynligvis
Men i vår verden må man spørre:
Kan infrastrukturen støtte
det?
Hva må vi
oppgi? Kontroll over
data? Personvernet?
Konkurransemuligheter for
annet næringsliv?
Hvis ikke, kan vi utvikle
det?
Hvis ikke, hva er
alternativkostnaden for infrastruktureier?
Samfunnsnytte er ikke relevant i
dagens situasjon!
Mitt standardsvar. Altså, er det noe annet de kan tjene
mer penger på? Samfunnsnytte, det må endres på.