Digital Commons og styringen av teknologiutviklingen

Kjetil Kjernsmo

http://talks.kjernsmo.net/norms/2024/short-commons.html

Å hente makt tilbake i demokratiet

  • Ikke se på det i lys av tjenester til befolkningen.
  • Eller regulering i smal forstand.
  • Hva skal til for demokratisk styring av teknologiutviklingen?

En forståelse av situasjonen

We've arranged a global civilization in which most crucial elements — transportation, communications, and all other industries; agriculture, medicine, education, entertainment, protecting the environment; and even the key democratic institution of voting — profoundly depend on science and technology. We have also arranged things so that almost no one understands science and technology. This is a prescription for disaster. We might get away with it for a while, but sooner or later this combustible mixture of ignorance and power is going to blow up in our faces.

— "A Demon-Haunted World" Carl Sagan (1995)

Ikke rart: VRIN/O

  • IT-industrien har kunnskapsbedrifter
  • de bygger forretningstrategi rundt noe "rare", "non-imitable"
  • Altså, sjelden kunnskap blir konkurransefortrinn
  • Som oftest ikke problematisk, men helt giftig når denne kunnskapen setter samfunnsnormer.

Eksempel:

Ytringsfrihetskommisjonen

Et argument mot reguleringer har vært at de som regulerer, ikke forstår teknologien godt nok til å kunne føre effektivt tilsyn. Det har vært påstått at markedet styrer utviklingen best, og at internett per definisjon skal være fritt. Særlig har disse forestillingene vært utbredt i USA, der mye av innovasjonen rundt internett har funnet sted de siste tiårene.

Forståelsen for teknologien må ut til alle

Vi må gjøre at politikerne forstår teknologien godt nok!

7.9.2 Internett er en grunnleggende infrastruktur

Også tjenester som tilbys i nettet, er blitt så sentrale at de kan omtales som infrastruktur, som søkemotorer, sosiale medier og offentlige nettsteder. Det kan derfor diskuteres om også de store plattformselskapene bør defineres som leverandører av grunnleggende demokratisk infrastruktur og reguleres deretter. Tjenester som leveres av selskap som Alphabet, Amazon og Meta, kan ses på som de nye jernbanelinjene i samfunnet. Å definere dem som leverandører av infrastruktur, betyr ikke at selskapene bør nasjonaliseres. Det betyr derimot at virkeområdet deres må reguleres.

Mellom nasjonalisering og regulering

Fire ingredienser:

  1. Elinor Ostrom
  2. Mariana Mazzucato
  3. At mesteparten av programvaren i verden allerede er digital commons
  4. Normativ teknologi

Infrastruktur og tjenester for befolkningen

  • Verden er i gang med å bygge infrastruktur
  • Men Elinor Ostrom har ikke blitt hørt i tilstrekkelig grad.
  • Infrastrukturen blir ikke nødvendigvis brukt på en god måte,
  • Så demokratiet må gjennom polysentrisme styre utviklingen av tjenester befolkningen vil bruke hver dag

Den internasjonale scenen

  • Det var kime til slike tanker i starten av GDC-prosessen.
  • Slaktet av USA, UK og Kina.
  • Men vi har det i Digital Public Goods
  • Meget godt Policy Brief i G20
  • Land med tanker på høyt nivå:
    • Taiwan
    • Brasil
    • Estland
    • Tsjekkia
    • Sierra Leone
    • Frankrike
    • Sveits
  • Tanker litt lenger ned:
    • India
    • Resten av Norden og Baltikum
    • Tyskland
    • Ukraina
    • Enda 10 land som er medlemmer av DPGA

Ny tilnærming — Nytt økosystem

Digital Commons

Digital Commons er ikke et eksotisk innslag, det utgjør allerede mesteparten av programvaren.

Ved å bygge store internasjonale økosystemer med Digital Commons basert på polysentrisk styring kan vi sørge for at befolkning og politikere forstår og kan styre teknologien.